Áhugaverd grein her á Politiken.dk, har Paulus Wilderboer, landsliðsvenjari hjá Danmark, greiðir frá túrinum hjá donskum úrvalssvimjarum til Japans at kappast í síðstu viku. Hann sigur at hetta var betur enn luttøka á World Cup, við tað at svimjararnir kundu royna hvussu tað er at kappast eftir langa ferð og við ‘jetlag’ ímóti góðum svimjarum sum man ikki kennir. Svimjararnir vóru móðir eftir venjingarlegu á Kýpros, og úrslitini vóru tí svingandi, frá “acceptable” til “meget ringe”. Og so sigur hann: »Svømmerne må bare vænne sig til den nye virkelighed: når de bliver trætte, så er de trætte og får ikke længere hjælp fra dragterne. De har for nemt svømmet hurtigt de seneste år.«