Hygga siggj, fann ein buss her a ökinum fullur vid internet-farteldum. Tastaturid er heilt örvisi enn i Föroyum, so blindskrift hjalpir litid. Og föroysku stavirnar uppgevi eg bara fullkomiliga.
Men vit eru altso komnir fram i öllum godum, og Pal liggur nu og hitar upp i ogvuliga avslappadum umhvorvi. Toku ein taxa inn so langt sum vit kundu, og so busskipanina her hja EM tad sidsta petti, til at sleppa undan drugva koyriturin hetta stutta petti. Tad riggadi fint.
Her i hylinum var raettiliga manntomt, vid folkum sum toku saer av löttum. Svimjarar sum logu og soladu saer runt hylin, og (verri) venjarar sum gingu i berum yvirkroppi. Eg tok av godum grundum onga mynd.
Har la ein omma og svam i hylinum, seigliga a besta bana. Akkurat sum heima. Mesta livid er egentliga beint her uttanfyri internet-bussin, har börn venja vatnpolo. Tad saer skeg men kaotiskt ut, og venjararnir floyta altso allatid.
So nu er bara at bida, i minni enn ein tima. Klokkan 17:02 verda 1500 metra svimjararnir kalladir inn til startskamlarnar, og so faa vit at siggja. Men altso eingin panikk, her i Budapest.
Mest ein vidmerking til Bartal, nu eg eri fartelefon-leysur. Jon Bjarnason skal tosa vid Parasol i UF i leypi av teimum 1500, og hann hevur ti longu nu konfiskerad okkara offisiellu SSF-telefon. Ma fara at keypa maer eina Android, ein av naermastu dögum.
…. men nu havi eg funnid hesa telduna, so tad ber til at faa okkurt heim skjott. Kanska eg ennta kann seta myndatolid til, og tann vegin faa myndir heim.