Norska lesiætlanin sigur at børn skulu duga at svimja eftir 4. fólkaskúlaflokk, sum tó hevur verið uppfatað á ymiskan hátt. Nú slær Kunnskapsdepartementet tó fast at børnini skulu duga at svimja, sum leiðbeinandi merkir at tey kunnu svimja 100 metrar á búkinum og hareftir 100 metrar á rygginum. Um børnini ikki duga tað eftir 4. flokk, so skulu foreldrini kunna krevja eyka undirvísing, við tað at fáir førleikar kunnu hava so ógvusligar avleiðingar, sum tað at ikki duga at svimja. Les Dagsavisen.no.
– At en elev skal være svømmedyktig, er et læreplanmål på lik linje med alle andre målene i læreplanen. Men det er få andre ferdigheter som det kan medføre så dramatiske konsekvenser som hvis du ikke kan svømme, sier Rugtvedt. Hun understreker at det er opp til kommunene og skolene hvordan de organiserer svømmeundervisningen, men at læreplanmålet om at elevene skal være svømmedyktige må være oppfylt.
– Vi mener at dersom elevene ikke kan svømme etter undervisningen i fjerde klasse, kan foreldrene kreve at undervisningen fortsetter, sier Rugtvedt. Hun slår også fast at elever som fra skolen får beskjed om at de ikke skal lære å svømme, men bare føle seg trygge i vannet, har fått feil beskjed.
Rugtvedt aðalskrivari í Kunnskapsdepartementet fer so mikið langt sum til ikki at vilja avvísa, at foreldur kunnu sakssøkja kommununa, um eitt barn druknar sum ikki dugdi at svimja eftir 4. flokk. Trupulleikin er eftir øllum at døma, at hóast Utdanningsdirektoratet og Norges Svømmeforbund góvu út eina leiðbeining í 2009 sum viðmælti 40 tímar av svimjiundirvísing, so er tað vanliga í Noregi í dag at børn fáa 10 tímar undirvísing.
Rugtvedt staðfestir at okkurt er hent við svimjiundirvísingini í skúlanum, har hendan uppgáva verður undirmett og niðurraðfest, kanska tí at nógv foreldur læra børnini at svimja í skúlafrítíðini. Men her sigur hon at skúli og kommuna tó so hava ábyrgd at tryggjað sær at øll hava lært tað, heldur enn at dúva uppá at foreldrini taka sær av tí. Nakað sum forrestin minnir rættiliga nógv um kjakið um dansk-undirvísing í miðnámsskúlunum, her í Føroyum … at tað er ikki er nokk at ganga út í frá at tey læra tað, og so lata verða við at eftirkanna.
– Noe har skjedd når det gjelder svømmeundervisningen. Mye tyder på at denne jobben undervurderes og underprioriteres av kommunene og skolene. Kanskje dette skyldes at en del foreldre selv lærer barna å svømme på ferie. Men skolen og kommunen har fortsatt et ansvar for å sørge for at alle har lært seg dette. De kan ikke basere seg på at foreldrene tar opplæringen, sier Rugtvedt.
Út yvir sjálva svimjingina, so eiga børnini eisini at fáa frálæru um vandarnar við at ferðast nær, á og í vatni, umframt at læra fyrstuhjálp. Tey mugu læra hvat kalt vatn kann gera við teg, og at sjálvt tey sum duga at svimja kunnu drukna um vatnið er kalt.
Í Noregi eru tey sum kunnugt farin undir eitt átak til at tryggja at øll læra at svimja, har børnini fáa eitt serligt merki kallað “svømmenappen” fyri einki, um tey prógva at tey duga at svimja 200 metrar.
Les greinina her á dagsavisen.no.