Heimsmeistarin Alexander Dale Oen spurdi í Aftenposten í gjár, hvussu leingi norðmenn skulu vera eftirbátar, tá ið tað kemur til at brúka hæddarhús og ilt-telt og líknandi. Hetta í sambandi við at avstraliarar nú hava fingið ein loysn til at koyra ilt-telt á sjálvan svimjihylin.
“Flere nasjoner, som USA, Tyskland og Japan, har allerede basseng omgjort til høydehus. Det nye nå er disse australske høydeteltene som er mer praktiske, og som kan tas med dit man ønsker det.”
Trupulleikin er at ein tepur meiriluti í norska Idrettstinget í 2003 atkvøddi fyri at forbjóða nýtslu av hæddarhúsum og líknandi, av etiskum ávum. Tó ikki meira enn so, at tey longu bygdu hæddarhúsini í Noregi tá og enn standa opin fyri útlendskum íðkarum at nýta. Tí viðmerkir Bertil Valderhaug í grein í dag.
Skal norske utøvere som jobber døgnet rundt i årevis, ikke bli gitt de samme sjansene som sine konkurrenter bare fordi vi har så mye høyere etisk standard her oppe i nord enn ellers i verden?
Svaret mitt er nei.
I idretten finnes det ingen gråsoner.
Enten er det lov. Eller så det forbudt.
Høydehus er lov.